Kan motstandskraften til voldsutsatte barn styrkes?

Hva er det som gjør at noen barn klarer seg bedre enn andre etter vonde opplevelser? Det skal doktorgradsstipendiat Helen Kolb forsøke å finne svaret på.

Doktorgradsstipendiat, Helen Kolb skal forske på voldsutsatte barns motstandskraft

Helen er doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Agder, og i samarbeid med Stine Sofies Stiftelse gjennomfører hun en doktorgradsstudie om voldsutsatte barn sin motstandskraft og mestringsmuligheter. På fagspråk kalt resiliens.

– Motstandskraft og mestringsmuligheter handler om hvor godt du klarer deg, til tross for negative opplevelser eller hendelser. Med denne studien ønsker jeg å finne ut om motstandskraften hos barn og unge som er utsatt for vold og overgrep, kan styrkes.

 

Vil vise at det finnes håp

Helen er utdannet ergoterapeut med master i psykisk helse. Hun har lang erfaring fra arbeid med sårbare grupper, og har jobbet med dette blant annet i Afrika og Afghanistan tidligere.  

– Det er mange dystre historier der ute. Jeg har sett hvor vanskelig det kan være, men også at det kan gå bra! Det er viktig å få frem håpet i alt. Opplevelsene vil ikke forsvinne, men det er mulig å få et godt liv etter alt det vonde, mener hun.   

Studien er en av flere forskningsprosjekter i regi av Stine Sofies Stiftelse. Målet er å øke kunnskapen om hvordan motstandskraft og mestringsmuligheter kan styrkes for barn og unge som har opplevd og/ eller vært vitne til vold eller overgrep i nære relasjoner.

– Jeg har lyst til å vite hva som fungerer. Hva er det som gjør at noen klarer seg bedre enn andre etter vonde opplevelser?

 

Vil få frem de unges stemme

For å finne svaret på dette spørsmålet skal Helen snakke med barn og unge som har vært på Stine Sofie Senteret. Disse barna har opplevd vold i nær relasjon eller vært utsatt for overgrep og har dermed viktige erfaringer å komme med.

– De unge voldsutsattes stemme er viktig, det er de som vet best og som lever eller har levd i det. De har noe verdifullt å komme med. Jeg håper at den kunnskapen de sitter med kan bidra til å gi flere et bedre tilbud i fremtiden.

I studien skal hun snakke med barn mellom 12 og 18 år og forsøke å kartlegge hvilke hendelser, opplevelser og andre forhold som er viktige etter å ha vært utsatt for vold eller overgrep. Noen faktorer tror hun spesielt kan ha innvirkning på motstandskraften.

– For eksempel vil vi prøve å utforske hvordan barnet i samspill med andre kommer seg videre i livet. Disse andre kan være en i familien, en venn, eller det kan være en fagperson som blir viktig, f.eks en lærer på skolen. Forhåpentligvis kan vi klare å finne noe om hva som er viktig etter slike vanskelige livserfaringer som vi ikke visste fra før.

Studien vil foregå over tid da informantene skal bli intervjuet to ganger; etter eller under oppholdet på Stine Sofie Senteret og ca. 6 måneder etter endt opphold på senteret.

– Dette vil gi meg mulighet til å bli litt bedre kjent med deltakerne samtidig som deltakerne får flere anledninger å fortelle. Kanskje barna tolker livet annerledes i etterkant av oppholdet. Utgangspunktet mitt er at resiliens kan påvirkes, endres og styrkes. Men hvem vet, kanskje finner jeg det motsatte?

 

Ny forskning

Forskning på sårbare grupper, spesielt vold og overgrepsutsatte, er mangelvare. Resiliens og motstandskraft er det gjort noe forskning på fra før, men denne studien skiller seg likevel fra andre studier.

– Vi snakker med barna som nylig har opplevd vold eller overgrep. Andre studer tar gjerne for seg voksne mennesker i ettertid av slike hendelser. Jeg tenker det er viktig med slike studier som baserer seg på barnas egne erfaringer.

 

Målet i 2022

Kolb har jobbet med forberedelsene til studien i rundt ett år allerede. Mye av arbeidet handler om å skaffe tillatelser.

– Det har vært viktig å få disse tillatelsene. Det er en sårbar gruppe informanter og måten vi skal gjennomføre studiet på er komplisert. Vi gjør dette for å kunne få frem stemmene til dem som ikke har fått muligheten til å uttrykke seg før.

Går alt etter planen skal studien være ferdig i 2022. Underveis vil hun publisere små artikler, og målet er å publisere en stor avhandling til slutt. Hun mener samfunnsnytten kan være stor.

– Det er stort, og jeg er veldig stolt av å få være en del av dette. Jeg tror og håper at dette prosjektet kan vise at det finnes håp for de som er utsatte, og at det er mulig å styrke motstandskraften.


Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+ Del på E-post

Publisert: 30.10.2019