Spesialsykepleier Tone Emilie Løvjomås Spinnangr er familiekontakt på Stine Sofie Senteret. Sammen med sin kollega Magne Storaker fortelles det om en arbeidsplass der mye handler om å bygge tillit.
– Jeg har jobbet 37 år i politiet – 20 av dem som leder for etterforskning av grov vold og seksuelle overgrep i Agder, så jeg har hørt og sett det meste, forteller Storaker, som også var taktisk etterforskningsleder i Baneheia-saken. Nå er han både vaktmester og familiekontakt på senteret.
Heier på forskjellene
– Jeg må innrømme at jeg trodde jeg skulle jobbe som sykepleier, men jeg oppdaget at det var veldig mye mer enn det. Og det er det som er så fantastisk her, samtidig som det nok for mange av foreldrene gir en trygghet at vi har medisinsk personale, forteller Tone Emilie.
På senteret finner du mange andre yrkesgrupper: Pedagoger, familieterapeuter, psykologer, kokker, politifolk – og en skuespiller. En stor andel av de ansatte jobber som familiekontakter. Der gjør alle det samme – uansett bakgrunn.
– Jeg synes det er så bra. Det er virkelig en styrke at vi gjør ting sammen og blir allsidige. Alle møter barna og ungdommene som kommer hit – uansett hvem de er og hvem vi er, sier Tone Emilie.
– Vi heier på forskjellene, skyter Magne inn.
Tidsregning før og etter senteret
– Mange av barna har så mye skyldfølelse. På senteret lærer de uskylden. Jeg tror ikke vi kan få sagt det mange nok ganger.
Magne forteller at mye handler om å bygge tillit. Mange av barna har opplevd grusomme svik, og trenger tid og mulighet til å gjenvinne tillitten til voksne.
– Det er flott å se hvordan de på ganske kort tid går fra å være helt tilbaketrukne til å gi en voksen mann en god klem.
– Et opphold på senteret betyr noe, det ser vi gang på gang. Vi får tilbakemeldinger fra familier som snakker om tidsregningen før og etter senteret, sier Tone Emilie.
Barna er her og nå
Stine Sofie Senteret er et kurs- og mestringssenter, ikke en behandlingsinstitusjon. Fokuset ligger på nåtiden og fremtiden, og mindre på det vonde som ligger bak barna.
– Barn er tilstede her og nå, og er ikke alltid så opptatt av det som tidligere har vært. Så er det selvsagt noen som forteller. Det er nok sånn at når de føler seg sett og likt, og ser at vi tåler det, så kommer historiene, sier Tone Emilie.
Den tidligere politimannen Magne ser hvor mye det betyr for barn å møte andre i samme situasjon, og å forstå at det de har opplevd ikke kan synes på utsiden.
– De er ikke alene i verden!
