Fikk livet tilbake etter Stine Sofie Senteret

Caroline vokste opp med overgrep og psykisk vold. Tiden etter har vært preget av mørke, redsel og uforutsigbarhet. Etter to opphold på Stine Sofie Senteret, klarer hun nå å se en fremtid for seg selv.

Illustrasjonsbilde: colourbox.com

Vi har spurt Caroline hvordan hennes barndom var. En barndom som besto av seksuelle overgrep og psykisk vold fra hennes far, mannen hun ikke klarer å kalle pappa.

- Han er så langt unna hva en pappa skal være, så det blir unaturlig å bruke et ord som er så nært! Jeg sier min far, eller han.

Overgrepene begynte da Caroline var fem år og lillesøsteren ble født.

- Mamma visste ingenting. Han sa «forteller du dette til noen, så dreper jeg mamma.» Jeg trodde på han. Han var typen til det.

Både Caroline og lillesøsteren ble utsatt for overgrep. Etter skilsmissen merket moren at jentene var annerledes etter samvær med far, og sjekket dem jevnlig for blåmerker og andre tegn på vold. Hun kunne ikke forestille seg det som faktisk foregikk. Etter at overgrepene stoppet da Caroline ble 16, fortrengte hun det hun hadde vært utsatt for. Først to år senere begynte hun å huske.

- Mamma har trodd meg fra dag én, og stått på for at vi skal få hjelp.

Dette er Stine Sofie Senteret


- Jeg trodde ikke på at det fantes en fremtid

Etter mange år med forferdelige overgrep, levde Caroline i det hun selv beskriver som et mørke.

- Jeg hadde mye selvmordstanker. Folk rundt sier «det kan bli bra, du kan få et fint liv». Men det hjelper ikke når du ikke tror på det selv. Livet mitt var en slags bare-hold-ut-tilværelse. Jeg så virkelig ingen fremtid for meg selv.

I april 2021 fikk Caroline sitt andre opphold på Stine Sofie Senteret, sammen med moren og søsteren sin. Og det var da alt forandret seg.

Slik er oppholdet her


Troen på et nytt liv


- Jeg kan ikke sette fingeren på hva som skjedde, men livet fikk en ny vending. Jeg ble utfordra av de fantastiske menneskene som jobber der. De så meg, men syntes ikke synd på meg liksom. De utfordra meg til å si ja til muligheter, som sommerjobb på et advokatkontor. Eller å klatre til topps i klatreveggen, enda jeg har høydeskrekk. «Joda, det blir fantastisk når du kommer opp. Bare prøv!»

Caroline forteller om trygge voksenpersoner, som pusher akkurat langt nok.

- Vår fantastiske familiekontakt Katrine som jeg kunne prate med, og som heier på meg. Jeg har henne i bakhodet hele tiden. Siden har jeg fortsatt å si «ja.»

Dette skjer i løpet av kursuka

Oppfordrer andre til å søke seg til senteret


- Jeg sa til mamma at det er så rart å kjenne på. Fra å planlegge et liv som skulle avsluttes, til nå å planlegge kanskje å få barn en gang! Jeg har tro på at det skal gå bra. Jeg stresser ikke, jeg bekymrer meg ikke - jeg tør å bli med på livet. Jeg vet at jeg kommer til å gå på smeller, men jeg vet også at de skal jeg klare. Jeg kjenner i marg og bein at nå skal livet starte. Han skal ikke ha kontroll nå så mange år etter. Jeg skal LEVE!

Hun vil oppfordre alle barn og unge som har opplevd vold eller overgrep til å søke seg til senteret.

- Søk! Du vil ikke angre.

Søk om opphold her

Caroline er ikke hennes virkelige navn.