Ny senterleder: – Jeg skal være påkoblet familiene

– Jeg tror det er en stor fordel at jeg har vært med fra oppstarten av senteret i 2016. Det å ha fått være med å bygge opp, gjør at motivasjonen for å bygge videre er høy. Selv om jeg nå blir leder, så skal jeg fremdeles være sammen med familiene.

Idrettspedagogen fra Froland har tidligere vært innom både videregående skole, et psykiatrisk senter og idrett på både høyt og lokalt nivå. Ønsket om å komme inn tidligere i barns liv har blitt en drivkraft for Olsbu.

– Jeg jobbet en stund på et psykiatrisk senter på Sykehuset Innlandet. Det ble litt vendepunktet for meg. Jeg så at mye av psykiatrien, selvmedisineringen og rusen ble utløst av hendelser tidligere i livet. Det var der gnisten for tidlig innsats ble tent.

Høy fyringsfrekvens

Han var én av over 1000 søkere til stillingene på Stine Sofie Senteret, som ble lyst ut i påska 2016.

– I utlysningen så stod faktisk idrettspedagog spesifisert. Da kan du si fyringsfrekvensen ble høy i Froland. Jeg søkte med en gang, sier Olsbu, som var en av de heldige som slapp gjennom nåløyet og kunne ønske de første familiene velkommen til senteret samme høst.

Når vi spør hva han tok med seg inn i stillingen, er det ikke erfaringene fra skisporet den tidligere toppidrettsutøveren først trekker frem.

– Jeg er opptatt av verdien av fysisk aktivitet for barn, men jeg tror det viktigeste jeg tok med meg er det å like å stå i noe som ikke er ferdig. Muligheten for å være med å skape noe nytt, bygge opp og utvikle passer meg veldig godt.

Hver fredag når jeg reiser hjem, så tenker jeg på at disse barna er så mye mer enn et voldsutsatt barn.

Mer enn et voldsutsatt barn

Barnefokuset har Olsbu tatt med seg gjennom hele yrkeskarrieren, men tematikken på Stine Sofie Senteret var ny.

– Engasjementet for barn som utsettes for vold og overgrep har vokst på meg etter at jeg begynte her. Jeg tenker ofte på noe Elling Fekjær, lederen min på det psykiatriske senteret, sa: «Du skal være ydmyk for alle mennesker, og neste gang kan det være du som får hjelp fra dem.»

– Alle sitter på noen ressurser. Det har jeg med meg i jobben på senteret. Hver fredag når jeg reiser hjem, så tenker jeg på at disse barna er så mye mer enn et voldsutsatt barn. Det må vi aldri glemme i den jobben vi har!

Skrekkblandet fryd

Kristin Stokke har vært daglig leder på senteret siden dørene åpnet høsten 2016. Når vi spør arvtakeren om hvorfor han sa ja til å ta over, indikerer svaret stor respekt for Stokke, som nå skal lede den nye fagenheten i Stine Sofies Stiftelse.

– Når jeg ser hva hun har fått til, sammen med flere, så er det jo litt skrekkblandet fryd å ta over. Det er litt som å hoppe etter Wirkola, men som Ada Sofie har sagt til meg, så er også Wirkola sine rekorder slått. Jeg er klar for oppgaven, slår Olsbu fast.

Han er kledelig beskjeden når vi ber ham peke på egne styrker som leder.

– Min styrke er jo at jeg har så mange dyktige og flotte mennesker med meg på laget. Det er så mye ressurser, kunnskap, erfaring og godhet på dette huset. Det gjør jobben som senterleder til en fest, sier han, før han tar for seg egne styrker.

– Jeg tror jeg er en løpende problemløser. Dette er et dynamisk miljø, der det skjer ting hele tiden. Litt usnekra på en måte. Det liker jeg, det å kunne jobbe med noe som hele tiden er under utvikling.

Den store jobben er jo å sørge for at flere får tilbud om opphold.

Påkoblet her-og-nå

Olsbu er opptatt av at lederskiftet ikke skal rokke med for mye av det som allerede fungerer.

– Den viktigste oppgaven jeg har er å holde på og videreutvikle det vi har skapt her. Særlig verdiene og tankegodset. Vi som jobber på senteret, skal alltid være påkoblet her-og-nå for familiene. Enten du jobber som kokk, renholder eller familiekontakt.

Med dagens finansiering over statsbudsjettet, kan Stine Sofie Senteret ta imot om lag 500 barn i året. Selv om 2020 ble spesielt, med flere perioder med koronastenging, er senteret allerede nærme smertegrensa for antall familier i året.

– Den store jobben er jo å sørge for at flere får tilbud om opphold. Vi vet at vi kun når en brøkdel av de som utsettes for vold og overgrep, så vi har en stor jobb foran oss. Men det må ikke gå ut over kvaliteten på oppholdet, noe som betyr at vi på et eller annet vis må utvide for å kunne ta imot flere enn 500 barn i året, avslutter en optimistisk ny leder på senteret.

.