Å se eller høre at noen av dine nærmeste blir utsatt for vold, er det vi kaller vitne til vold. Å være vitne til vold kan være svært belastende og skadelig for barn.
– Det å se eller høre at noen du er glad i blir slått, sparket, truet eller seksuelt misbrukt, setter spor i et barn, forteller Kristin Stokke på Stine Sofie Senteret.
Hun jobber nå som daglig leder på Stine Sofie Senteret men har 18 års erfaring med barn og unge som har strevd med ulike psykiske belastninger.
Kristin forteller om flere hendelser hvor barn har vært vitne til vold i hjemmet.
– Jeg har sett og hørt utallige historier om barn og unge som har vært vitne til vold, og sett at de har tatt stor skade av det. Mange barn forteller at de selv måtte ringe 113, fordi mamma lå bevisstløs på gulvet. Eller de er redd for å komme hjem fra skolen, for de vet ikke om mamma er i livet eller ikke.
Å være vitne til vold kan være like skadelig for barn som selv å bli utsatt for volden. Kristin forteller om hva som skjer i hjernen til et barn når det blir utsatt for indirekte vold.
– Det er de samme reaksjonene som skjer i hjernen som ved direkte vold; kroppen går i beredskap, de blir nervøse, redde og det skapes et stress i kroppen som kan være veldig skadelig for dem.
I voldspregede familier er det mye uforutsigbarhet, og man vet sjelden når det smeller. Dette skaper utrygge og bekymrede barn.
– Barn som lever i slike familier bruker mye energi på å bekymre seg. De må bruke krefter på å forsøke å skape forutsigbarhet i det uforutsigbare. De ønsker å beskytte og de ønsker å fikse opp. De kjenner seg maktesløse. Dette påvirker muligheten for sunn og trygg utvikling, fordi utryggheten hemmer muligheten til utfoldelse og lek. Barnet får ikke være barn, forklarer Stokke.
Etter bråk kommer en ulidelig taushet, som Kristin er veldig opptatt av å snakke om.
– Etter at ting har flydd vegg-i-mellom, slagene har falt og kjeftingen over, blir det stille. Helt stille. Familien går gjerne tilbake til normalen og det som nettopp har skjedd snakkes ikke om. I familier hvor det er mye støy fra de voksne, blir dette ofte dysset ned, og til og med unnskyldt. Denne tausheten er forvirrende for et barn. Denne tausheten gir rom for utrygghet og stress. Vi trenger å snakke om det, ellers lager barnet sine egne historier som kan være preget av at barnet skylder på seg selv.
Barn er veldig lojale mot sine nærmeste og de er redde for hva som vil skje om de forteller.
– Barna lærer seg å trå varsomt for ikke å skape mer bråk. De ønsker heller ikke at foreldrene skal havne i fengsel, eller skape mer uro. Det blir en form for overlevelsesstrategi å ikke snakke om det. Men denne tausheten er ikke bra!
Omlag 60 % av barna som kommer til Stine Sofie Senteret er vitne til vold mellom omsorgspersoner.
– Familievold rammer ikke bare ett medlem av familien, og vi ser at mange av barna som kommer hit ofte er både vitne til vold, og selv utsatt. Derfor er det så fint at hele familien kan komme hit sammen, forteller Kristin.
De ser positive tendenser etter at familier har vært på opphold på senteret. De ser at de ikke er alene om å ha det slik, og de får en felles forståelse av situasjonen.
– Vi får ofte høre at tausheten er brutt. Familiene snakker mer om det de har vært utsatt for etter de har kommet hjem - og det er veldig fint å høre.
Er du eller kjenner du noen som er utsatt for seksuelle overgrep, vold eller vært vitne til vold? Da kan du søke om opphold på senteret her.