– Det at hele familien kommer hit, og ikke bare barna, var noe av det som fikk meg til å søke jobb her. Vi får se hvordan de fungerer sammen. Det gjorde vi i mindre grad i barnevernet, forklarer Kathrine.
Selv om familiefokuset er viktig har både barna, ungdommene og de voksne aktiviteter og undervisning hver for seg i løpet av uka på senteret.
– Barn og voksne er mer delt enn jeg forventet før jeg kom hit. Men vi ser jo helt klart at de voksne får veldig mye ut av å være sammen, og å ha fokus på hva som kan gjøre dem til bedre omsorgspersoner, samtidig som barna har behov for undervisning tilpasset deres nivå og deres behov. Vi må finne den rette balansen mellom å dele opp i grupper, og legge til rette for at familiene skal være sammen, sier Kathrine, som begynte på senteret i mai 2018.
Barnevernet må bli bedre kjent med oss
Ansette i barnevernet er en viktig kanal for Stine Sofie Senteret. De møter og kjenner mange av barna og familiene som trenger informasjon om tilbudet til senteret, og kan også bidra med følgeskriv til søknaden.
– Barnevernet er viktig, og jeg tror de fleste kjenner til oss. Men de kjenner oss ikke godt nok! Mange tenker nok at det må foreligge en dom eller ligge en diagnose til grunn for en søknad til senteret. Det er nok også slik at mange tror vi er en behandlingsinstitusjon, sier Kathrine.
Selv hørte om hun senteret for første gang da hun var student.
– Jeg husker Ada Sofie hadde en forelesning for oss. Det glemmer man ikke så lett! Dette var jo før senteret åpnet, men allerede da sa hun at hun drømte om å åpne et senter for voldsutsatte barn. Jeg husker jeg tenkte: Wow, det hadde vært kult!
Som ansatt i barnevernstjenesten i Oslo var det første møtet med Stine Sofie Senteret da daglig leder Kristin Stokke var på besøk for å presentere tilbudet. Tilfeldighetene skal ha det til at Kathrine dagen før hadde søkt jobb på senteret.
– Det var jo litt morsomt, ler hun!
Lopper i blodet
Uka på senteret byr på mange ulike aktiviteter og opplevelser. Kathrine sier det er vanskelig å velge én ting, men trekker frem den ukentlige turen til stranda på nedsida av senteret som et høydepunkt.
– Hver uke drar vi ned til stranda sammen med både voksne og barn. Der blir vi kjent med de på en litt annen måte. Ikke bare enkeltvis, men som familie. Det er viktig!
Selv om det stort sett er oppturer og gode opplevelser, byr dagene på senteret også på utfordringer.
– Jeg er stort sett i barnegruppa, og merker at det kan være krevende å ikke være pedagog. Det er en kunst i seg selv å formidle på en måtte som er tilpasset alle, særlig når det er mye lopper i blodet hos de minste. Men jeg tenker at noe av styrken vår er nettopp at vi er så sammensatt som gruppe, vi som jobber her. Alle vi familiekontakter er fagfolk og tenker mye likt – samtidig som vi har ulikt faglig ståsted og bidrar på ulik måte.
Livet skjer i hverdagen
Etter ei uke reiser deltakerne hjem til hverdagen. Selv om det kan være tøft å slippe familiene fra seg, sier Kathrine at det også er noe fint med at de reiser hjem.
– Det er jo der livet skjer! De har forhåpentligvis fått en vitamininnsprøytning, og noen opplevelser og kunnskap som gjør dem litt bedre rustet for hverdagen.
– At vi har et eget oppfølgingsteam gjør det enklere å slippe familiene etter endt opphold. Vi vet at de som trenger det får hjelp til å komme i kontakt med hjelpeapparatet i hjemkommunen, forteller Kathrine.
