Tilbakemelding: Ord fra datter og mor

Dette er en tilbakemelding fra en datter og hennes mor som har vært en uke på kurs ved Stine Sofie Senteret.

.

Datter

- Jeg kom meg bort fra hverdagen, samtidig som jeg følte meg trygg.

- Det var vondt å se og høre at det var mange andre barn i min situasjon, likevel var det godt å se at det ikke bare var meg.

- Det ikke er bare pappaen min som er slik , men det finnes andre også.

- Jeg trengte ikke å gjemme meg for å si f.eks ordet barnevern.

- Det var veldig godt å si høyt at jeg hadde det vondt. Det føltes som om at smerten ble blekere, når jeg kunne si det høyt uten å være redd for at andre skulle høre det

Mor

I tillegg til alt som min datter sier tenker jeg veldig mye faktisk på det som Ada sa: Det skal være latter igjen i huset. Dette går igjen og igjen i hodet mitt.

Alt var helt perfekt og vi har forskjellig vinkler og forståelse av kurs og samtaler som vi har hatt.

Ja, jeg har blitt mishandlet i veldig mange år. Jeg hadde ikke styrke til å komme meg ut før nå. Det er han som fortsatt styrer meg og jeg er veldig redd for ham. Tenker mye på ham og har fortsatt masse mareritt. Skal han ha styringen i resten av mitt liv? Jeg har tatt det store skrittet. Han skal ikke tilbake i mitt liv på noen måte. Hvor lenge skal jeg være redd for ham? Hvor lenge skal han styre mine drømmer og mål?

Svaret er at DET SKAL BLI LATTER I HUSET IGJEN. Jeg jobber med saken. Jeg er ikke fri ennå, men sier denne setningen flere ganger til meg selv.

Jeg tror at vi var hos dere på et veldig riktig tidspunkt. Vi hadde allerede da fått hjelp i form av samtaler, og det føles som de varmet opp for oppholdet hos dere. Det synes jeg er kjempeviktig for de som kommer til senteret. De skal være litt klar for å kunne ta imot. Det er viktig å være mottakelig og ikke bare sitte å høre, men få hjelp til hvordan du kan tenke fremover. Fortid får man ikke gjort noe med, men fremtiden kan bli annerledes.

Jeg har tenkt å søke om re opphold, men det er for tidlig ennå. Jeg må jobbe litt med meg selv først før jeg kan ta imot andre tanker og innspill.

En annen ting som jeg likte veldig godt var at jeg personlig ikke er en type som folk kommer og spør hvordan jeg har det. Da stivner jeg helt til. Jeg hater at noen synes synd på meg. Men hos dere føltes det ikke slik. Det føltes som jeg og min datter ble kurset for å takle situasjonen. Dere satt ikke bare der og synes synd på oss. Dette var også veldig viktig for meg.